Nicko
Nicko var en spesiell hund. Han fikk vi da han var 2 år på omplassering. Den tidligere eieren kunne ikke håndtere han og hadde bestemt seg for å avlive han. I følge "spesialister" var denne hunden livsfarlig og det fantes ikke håp.
Pappa fikk nyss om en hund som skulle avlives eller gis bort.
Vi reiste med det samme for å hilse på han.
Det første han gjorde når vi kom var å hoppe rett inn i bilen.
Det sa sitt og vi kunne ikke reise derifra uten han.
Dette var vår tredje hunden og etter at Ørjan døde hadde vi 6mnd uten hund.
Når Nicko kom hjem til oss begynte vi å lure på hva vi hadde gjort. Den største schäferen gikk rundt på 4 stive ben og knurret og busta som et piggsvin.
Det endte med at Nicko ble verdens godeste hund og man kunne gjøre hva man ville med han uten at han gjorde deg noe.
Det var "ekspertene" sine som mente dette var en livsfarlig hund.
Takk til Nicko som ga oss alt han hadde å by på og han lærte oss utrolig mye om denne fantastiske rasen:
Schäferhunden